Idag føler jeg meg litt som en rebell. Og det føles godt. Veldig godt.

Nå vil jeg sette meg på denne bussen med min kjære Siren. Det hadde vært deilig.









Plutselig ble jeg skikkelig forelska i ringer. Så fint det er med folk som går med mange ringer. Vil kjøpe meg tusen, minst. Desverre har jeg ingen penger for tiden. Brukte de siste på å si til baristaen at han kunne lage akkurat det han ville til meg. Fikk en dobbel espresso. Med sukker. Med sukker? Ja, riktig. Selv synes jeg det var helt feil. Men kanskje det er den neste kaffe-hitten?

Kjøp meg et sånt lager med ringer, så er du fin:




I morgen vil jeg bade i havet. Virkelig.
Egentlig er det noe jeg vil hver dag.
Å svømme i sjø er det beste jeg vet om.
Deilig. Også er sunt og gitt!

Egnetlig synes jeg badedrakter er stygge.
Men nå har jeg endelig funnet en, som er så fin, så fin.
Ekke helt været for å legge seg å sole seg etter bading enda, så da er badedrakt perfekt.
Nå er den visst utsolig fra asos.com, så er glad jeg skaffet meg den i tide.
Første gang jeg kjøpte noe på nettet!





Roald Dahl har så lenge jeg kan huske vært en av yndligsforfatteren mine.





Mange mennesker over hele verden er desverre trangsynte, og setter seg og sin tro foran alle andre.
Dette er selvfølgelig forståelig, siden man utifra å trykke ned andre gjerne føler seg sterkere.

For litt siden kom jeg over noen kommentarer på facebook, som nesten gjorde meg kvalm.
Synes at det er så utrolig skummelt at det finnes så mange som har en så sterk trang til å hate.
I denne runden handler det om frp-ere og islam.
Trykk her for å lese alt.

Her kommer en liten oppsrumering:


Som fikk mange svar som:


Heldigvis kom en litt klok stemme inn i "debatten":



Som Per-Willy ikke hadde noe godt svar på, så han fikk Sindre til å
holde kjeft ved å hersketeknikke-han ihjel.



Så da fortsetter disse uvidende menneskene da.



Og jeg vil nesten gråte. Men det er jo ikke verdt det. Desverre.


I dag våknet jeg to minutter før jeg måtte gå til trikken. Rakk den. 
På skolen var facebook blitt sprettet. Ingen fordel å gå på media lenger.
Jeg skal intevjue ei jente i morgen, siden mitt forje intervjuobjekt ikke møtte opp.
Belle & Sebastian var helt fantastiske. Sukk, savner de to timene de sto, spilte og danset forran meg på lørdag.
Oppvarmingsbandet var så flott at jeg hadde hovne danseføtter lenge før de kom på scenen. 
Men det var verdt det. Absolutt.  

Også tok jeg litt bilder, kanskje noen av de kommer ut hit? 

Nå drikker jeg brus og lager "animasjon": http://makeagif.com/i/emzY5i 
Koser meg altså. Tenker å dra hjem snart å spille xbox.
Ja, jeg har et ekstremt spennende liv..
Heldige du som får lese om det!

En video med oppvamingsbandet, Those Dancing Days. Fine jenter, fin musikk og fin musikkvideo.
Sjekk dem ut!





AgbSVn on Make A Gif, Animated Gifs



livet er en haug med drit + noe fint, sannsynligvis. 

Jeg ønsker meg Joy Division og Bob Hund t-skjorte. Synes de to bandene er så flotte. 
Neste helg skal jeg på Raga Rockers-konsert her i byen. 
I morgen drar jeg til Oslo på Belle & Sebastian-konsert. Fint tror jeg det blir.

Hørte en som var medlem i Frp som i dag fikk denne smsen fra toppledelsen: Hvis dere driver med sexovergrep, folkens: Ikke si det til oss. 

På skolen har vi nå prosjekt til fordypning, og jeg fordyper meg i journalistikk. Nå skal jeg snart ut å intervjue ei jente (cristinabarbo) som jeg skriver om. Det blir spennende!

Denne sangen får meg til å gråte inni meg og få gåsehud utenpå. 

nei.

idag er en dum dag. Selv om solen skinner. Selv om jeg burde vært glad. Sev om jeg møtte deg idag.
Kantinadama synes jeg så nyforelska ut. Jeg begynte å le. "Jeg traff vell spikeren på hodet? ;))" sa  hun.
Så feil kan man ta. I dag er den første dagen jeg er singel i dette året. Det føles.. Jeg vet ikke.
Rart. Feil. Nei. Ikke mer om det her ute på det gigantiske nettet, som er så stort at alle fluer i verden tilslutt vil surre seg inn. Og dø. Død. Dødere. Dødest.

 

Nå sitter jeg i vinduskarmen og hører på sangen jeg legger under her.
Vet ikke hva jeg skal gjøre jeg gitt.
Det er i alle fall min skyld. Jeg kan ikke klage. Har ingen å klage på. Bare meg.

nei.nei.neineinei.jo?



Her sitter jeg og ser ut. Jeg er høy, men du er fremdeles en drittsekk.

Hjernen er alene


Hei der, dere ikke lensende lesere!
Nei, jeg er ikke død. Bare.. Ikke bloggende.

Livet går vel videre. Siden sist har jeg reist.
Stord. Bergen. Lofoten. Oslo.
Blitt atten. Feira atten årsdagen til kjæresten min.
Vært gal. Vært dum. Vært snill. Vært slem.

Blitt valgt inn i styret i Sør-Trøndelag SU. 
Har mange flotte mennesker rundt meg , likevel er hjernen min alene.
Jeg har hodet fylt av bly, åndsforlatt i trondheimby.

Skoledagen er kjedelig. Det er snø ute. 
Jeg vil ta bilder, noe jeg ikke har gjort på lenge.
Skriver litt sanger. Synger. Liv.

Ble nylig overrasket over hvor nydelig jeg synes røyk er.
Sirklene som former seg når man slukker et lys.
Vil dele noen bilder jeg synes er fine med dere.






bilder: tumblr

I 2011 skulle jeg bli året jeg ble

en kjent blogger. Jeg skulle skrive hver dag, men ikke bare om ting som opptar meg, også ting som opptar alle andre. I dag er det 6.januar, og jeg blogger for første gang i år. Planen gikk dermed lettere sagt rimelig i dass.

Heldigvis er dette sikkert det eneste av målene mine for i år jeg ikke kan gjennomføre. Men i tilfelle, holder jeg de for megselv, i steden for å dele de ut til alle og enhver her.

Noe jeg derimot har gjort i år er å laget meg tumbler-profil. Du kan jo følge med der hvis du vil!
http://hverdagersomonsdag.tumblr.com/

 

Nå har jeg bakt boller, og før i dag hadde jeg muntligprøve i media. Fintliv.



her er jeg i drømmeverdenen (som finnes i Louisiana, Danmark.)
Alt som er vakkert slutter med komma. bellaciao,

Jula er over. Har kommet hjem fra bestemor, og nettopp pakket opp de gavene jeg la igjen hjemme.
Fint å ha julaften litt spredd utover. Tenkte å legge ut noen bilder fra julefeiringen, men akkurat nå orker jeg ikke reise meg fra senga og lete fram usb-ledningen. Skal ikke være lett.

Morningen tjuefjerde kava mamma og jeg oss ned gjennom snøen til havet. Vi kledde av oss. Vannet var så kaldt at jeg i noen øyeblikk glemte alt. Visste ikke hvem jeg var, hvor jeg var, hva jeg gjorde. Det var krevende å ta på seg klærne. Jeg var så altfor kald.
Da vi kom tilbake hadde pappa laget frokost, og jeg fikk tatt meg en varm dusj. Det var så absloutt verdt det. Nå kunne jeg klare alt, tørre alt, motstå alt. En god start på julaften.

I morgen skal jeg på middag. Gleder meg. Det nye året nærmer seg med stormskritt. Om fire dager er det 2011. Det tror jeg blir fint.

- til deg med glede -
fra Johanne Veiteberg

THE BALLAD OF RICKY AND RONNY

Popmusikk, nakenhet, sæd, spøkelser og golf.

Det spares ikke på finurligheter i Avant Garden-forestillingen "The Ballad of Ricky and Ronny". Teateret handler om et gammelt kjærestepar som synger om ting som har skjedd, selv om vi, som publikum, aldri får vite om det bare er ting som skjer i hodene deres, eller om de forteller oss om virkelige hendelser. 
Denne absurde settingen: en mann og en dame som sang om de rareste ting, mens det de sa ble gjenngitt på en prosjektor, ble ikke mindre absurd at vi bare var rundt tjue publikum. I og med at dette var andre og siste dagen teateret ble spilt, hadde jeg forestilt meg at det kom til å være i alle fall litt fler.




Etter en og en halv time uten pause, var jeg ikke sikker på om jeg skulle le eller gråte. To golfkøller, en nettingsstrømpebukse, høyhela sko og sang om spøkelser som onanerer over alt. Et brev fra staten som forteller at alle gutter som er kapable til det må ofre sperm, slik at alle landets kvinner kan fremme nye soldater.





Kunst? Eller bare veldig, veldig absurd og merkelig og feil?
Jeg var en av de tjue som var på Trøndelag Teater lørdag,
og jeg vet virkelig ikke.

Johanne Veiteberg

MOST PEOPLE ARE QUITE NICE PEOPLE



Fant noen bilder fra i fjor sommer. I dag er det fjerde desember, og jeg har kjøpt meg den nye cda til Ida Maria.
Tror jeg er like glad som dette, minst:



johanne, såklart.

FELTPARTNER

På Trondheim Torg satt en nesten umenneskelig søt dame ved et bord. Jeg ble på en eller annen merkelig måte bare trukket mot henne, og når jeg kom nærme nok så jeg hva hun drev på med. Noen underskriftsgreier for en organisasjon jeg har veldig stor respekt for. Leger Uten Grenser er en organisasjon jeg lenge har ønsket å jobbe i når jeg blir eldre, og synes de gjør en helt utrolig god jobb.
"I don't think I'm old enough to sign." sa jeg til henne, allerede før hun hadde spurt. "How old are you then?" svarte hun med en fin indisk aksent. Tydlivis kunne jeg støtte dem likevel, siden det er så få månder fra over nyttår til jeg blir atten.

 

Deilig å kunne være til hjelp. Nå må jeg bare få meg en jobb!
Johanne Veiteberg, feltpartner

BOIKOTT ISRAEL, FRITT PALESTINA!

Ropte vi.
Vi var mange, vi var høylytte. Men ikke voldelige, slik noen nettaviser hevder.
Vårt mål var at den israelske boden inne på Oslo City skulle legges ned.
Demonstrasjonen resulterte i at politiet stengte av hele bygget,
og vi fikk senere vite at boden ble lagt ned.
SEIER.



Sist helg var jeg i Oslo på Globaliseringskonferansen.
Det var flott, og jeg var med på mange spennende møter, innledninger og møtte mange kule mennesker.
Fredag 19/11 var da denne demonstrasjonen ble gjennomført.



INGEN FRED UTEN FRIHET: FRITT PALESTINA
Johanne Veiteberg

TATOVERING

Jeg har alltid vært fascinert av tatoveringer, og vil gjerne ta flere når jeg blir atten.
Først må jeg bare virkelig har bestemt meg for hva jeg vil tatovere!
Jeg har lyst på:
1. sleeves oppover en eller begge armene, noe med masse farger og mønster.


åhgud, så fint!

2. Blir det ikke sleeves vil gjerne ha noe småting må armene.

og tilslutt. Selv om jeg ikke likte filmen så godt falt jeg helt for denne!

Bella ciao!
Johanne Veiteberg

NED MED SKJØNNHETSTYRRANIET!

/bli med i kampen mot retusjering av reklame du og!
Johanne Veiteberg

NAMM

Jeg er som kanskje kjent vegetarianer, og skulle gjeren vært veganer hadde det ikke vært for mitt enorme behov for sjokolade. Spiser opp rundt 200g sjokolade hver dag. Sannheten er at jeg vet at dette er altfor, altfor mye. Jeg skal skjerpe meg. Skal slutte å spise sjokolade, i alle fall i de mengdene. Men jeg klarer det ikke, og i og med at jeg ikke legger på meg er det vanskelig å vite hvor mye kroppen min lider under det enorme laget med sjokolade.

På en side jeg har følgt med i en tid kom jeg nå over overskriften "VINN rå sjokolade!", og nei, jeg klarte heller ikke denne gangen si nei til dette tilbudet. Anette fra http://mjuuugly.blogg.no/ gir ut en eske med 20 hjemmelagde sjokolader. Helt fantastisk!

Trykk på bildet for å komme til konkurransen.
Den avsluttes 28.november.
Hadde vært supergøy å vinne!

Sjokoladehilsner,
Johanne Veiteberg

 

JEG HAR VÆRT I ET BUDDHISTISK TEMPEL





/veldig synd at fargene ble ødelagte, har ikke ps på denne macen og blogg.no vil ikke lese dng.filene uten å ta vekk farger.

Dette er noen av bildene til det siste prosjekt til fordypning på skolen, for rundt to månder siden.

Vi snakkes kamerater!
Johanne Veiteberg

Livet er en campingtur












Disse bildene tok jeg i sommer på en foto- og poesicamp. Bildene kommer i en bok som blir gitt ut på Trondheim Dokumentarfestival. Og det er sykt rått da, kis.




Jeg er i Oslo. Høstferie. Det er kaldt. Igår kom den første snøen hit, jeg var med gode venner på cafe, på shopping, vi så film, jeg så det fineste smilet noensinne, gikk gjennom nabolaget der jeg vokste opp - og gledet meg over at nesten ingenting var forandret. Når jeg kom hjem til onkelen min, der jeg bor, øvde kusina mi fiolin i en time, mens jeg snakket med storebroren om hvordan han synes det er å skulle flytte til Scotland neste år.


Nå ligger jeg i senga, og skal snart stå opp. Danges planer går ut på å kjøpe meg høstklær, før jeg skal være med familien min. I morgen reiser jeg hjem til enda kaldere Trondheim med toget.

Prosessen



I dag så jeg en av mine yndlingsbøker gjort om til film. Boka, som kom ut i 1925, er regnet som Franz Kafkas hovedverk. Historien begynner med følgende linje: "En eller annen må ha ført falskt vitnesbyrd mot Josef K, for en morgen ble han arrestert uten å ha gjort noe galt". En fantastisk fortelling om en umulig kamp mot et ugjennomsiktig byråkratisk system.

Filmen er laget av Orson Welles, og kom ut i 1962. Jeg likte den veldig godt, og synes Psycho-skuespilleren Anthony Perkins passet godt i rollen som Josef K. Bildene er fantastisk komponert, og jeg tenkte at dette innlegget bare skulle ha bilder, men det var desverre veldig få bilder ute på nettet. Oppfordrer deg til å lese boka, for så å se filmen.

 

Har du lagt merke til at de som finner glede i å såre andre, ofte er de som er mest sårbare?
At de som kritiserer mye, gjerne tåler minst kritikk?
At de som stadig forsvarer seg, lettest angriper?
De som snakker høyest, ofte er de som har minst å s?
At de gjerrigste lettest tar imot,
og at de som til en hver tid skal påbeke andres feil,
sjelden bekjenner sine egne?



Ville egentlig skrive et langt innlegg om statsbudsjettet, for så å gå videre til Iran, mer verdenspolitikk og alt jeg vil endre på i denne verden. Desverre klarer jeg nesten bare tenke én klar tanke nå, og det er at jeg vil sove. Sove vekk sykdommen. Hadde også vært fint å bli frisk snart!

To bilder av meg er det dere som sniker dere inn her heller må klare dere med. Nesten litt sånn "outfit-bilde", kanskje? Eller nei. Outfit-bildene skal visst være hele deg, og her ser man bare en svart topp, og den fine ulljakka som var bestefar sin. Ganske fint egenlig synes jeg, det at jeg kan tenke tilbake på han hver gang jeg bruker den. Og det er ganske så ofte! Takk bestefar. Jeg husker deg som en med verdens grønneste hender, som alltid stelte i hagen, når du ikke lekte med meg og lærte meg de rareste ting. Eller kanskje ikke? Kanskje er det bare ting jeg tror jeg husker, siden jeg så mange ganger har blitt fortalt om de. Det jeg husker bedre er hvordan jeg og broren min sang til deg på sykehuset. At du noen ganger sa "mjau" på slutten av sangen. Og at jeg da visste at selv om du ikke husket oss, husket du den sangen, og dermed var der, sammen med oss. Takk bestefar.

Sangen vi sang:

Brum basken i bomba,
katta ho slo på tromma,
og fire muser dei går i dans,
så heile jordi ho dundra.
Mjauuuuu

Nå må jeg legge meg. Takk for meg, og god natt.

1.    Åpner øyenlokkene brått. En mannestemme smyger seg inn i rommet fra døråpningen. Pappa sin trygge stemme. Den som vekker meg så ofte. Tenk at mer enn 100 000 barn i Norge lever med vold i familien.
2.    Laks. Egg. Ost. Hjemmebakt rugbrød. Appelsinjus som for noen minutter siden kom ut av juspressa. En helt normal søndagsfrokost for meg. Hver dag dør 18.000 barn av sult.
3.     Det rene, klare vannet fyller badekaret. Den litt kjølige huden min blir raskt varmere. Deilig å bare ligge og slappe helt av. 880 millioner lever uten rent vann.
4.    Ser nedover kroppen min. Jeg vet ikke helt om den er stygg eller fin. Det er i alle fall meg. I Norge får flere og flere spiseforstyrrelser. Jeg hører aldri lenger om noen som er helt fornøyd med kroppen sin. Kan ikke folk snart godta at alle er forskjellige? Over 50.000 norske jenter har spiseforstyrrelser.
5.    Kvinnehyl. Tresplintene fra en døra som blir smadret av en øks fordeler seg utover rommet. Filmen slutter med at det amerikanske paret blir drept. Blod over alt. Vi koser oss med kakao og popkorn, og tenker ikke på at det i følge FBI blir begått rundt 1.4 millioner voldelige kriminelle saker i USA hvert år. 
6.    Sau. Sorte pepper. Og kål. Selvfølgelig kål. Fårikål. Mamma, pappa og onkel spiser porsjoner etter porsjoner. Onkel ser på meg igjen med et lurt blikk. "Det går nok over." Virker som han mener at det er en sykdom å være vegetarianer.
7.    Hundre minner. Når jeg legger meg i sengen kan jeg se på alle bildene som fyller opp veggene mine. Over hundre bilder fra barndommen min. Bildene er fylt til raden med smil og glede. I verden i dag er det alt for mange som ikke får den barndommen de har retten på.
Jeg er så heldig. Helt utrolig heldig.

 


 

Kilder:
-    http://www.reddbarna.no/
-    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1074938.ece
-    http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=152711
-    http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article3584904.ece
-    http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5648&MainArea_5661=5648:0:15,2917:1:0:0:::0:0&MainLeft_5648=5544:46874::1:5647:58:::0:0

Èn lykkelig tanke.

Fordi jeg lever er det noen som smiler.
Fordi jeg lever er noen lykkelige.

 

Høsten har begynt å snike seg inn i byen. Sola viser seg sjeldnere og sjeldnere, mens regnet gjerene øser ned i time etter time. I dag har hatt fri fra skolen, og har sittet noen timer inne på rommet mitt og hengt opp bilder på veggene. Små, rektangulærer bilder tatt med engangskamera. En vegg har jeg fylt opp med barndomsbilder. Fra reiser til USA og Skottland, til jule- og familiebilder. Det siste jeg gjorde var å klistre opp 20 minner fra sommeren 2010. Noe av det beste jeg gjorde i sommer var å være på Peace & Love, sveriges største festival. Reiste med fire venninner, og møtte på haugevis med fine, rare, søte, artige svensker. Også fikk vi se utrolig mange bra band!
- The Hives (tok imot et kort vokalisten hev ut, knis)
- Vampire Weekend
- Jay-Z
- Lily Allen
- Europe (alle tok helt av på The Final Countdown, har aldri i mitt liv dansa så hardt)
- Hoffmaestro
- The Kooks
- Kent
- Johnossi
- Markus Krunegård
- Mando Diao
- Mika
- Kings Of Convenience
- Andreas Grega
- Familijen
ooog Patti Smith! Virkelig helt, helt, helt ubeskrivelig fantastisk.

Nå har jeg ønsket band til festivalen 2011. 34 dager til første bandslipp! Gleder meg allerede.



nöjd, hihi

 


 

Vil du vite mer om festivalen?
- Om Peace & Love
- Ønsk band til Peace & Love 2011!

Harde slag mot rutene. Godt å vite at vinduene er stabile. Regndråpene treffer glasset så hardt, at de nesten spretter tilbake mot himmelen igjen. Oja, er det en sånn dag i dag. En dag der alt kan skylles bort. Alt det fine, men og alt det dumme. En tom dag. Kan været virkelig bestemme så mye over hvordan jeg føler meg? Neste gang jeg ser ut av vinduet ser jeg noe som får meg i stråelendes humør. Skjebnens ironi. Dobbel lykke?


Når en tenker på det, er taket det siste mange ser. I alle fall 90% av alle de som dør, tror du ikke?
Garantert. Og når en dør, vil det siste en ser, forbli i øynene. Akkurat som et bilde.
Tenk hvor mange som har taket i øynene

bilde: http://weheartit.com



Jeg får ikke sove. Synes det nesten er litt skummelt. Bare å ligge helt alene og ikke klare å roe meg ned. Føler meg ikke en gang trøtt. To og en halv time til jeg skal stå opp. Kan ikke Ole Lukkeøye ta seg en tur snart?

bilde: weheartit.com



Idag har jeg vært på førpremiæren på en norsk film. Jeg synes den var fantastisk! Dra å se Limbo, nå med en gang.



Det er så mange som sier at kjærligheten gjørt vondt, men det er ikke sant. Ensomhet gjør vondt. Avvisning gjør vondt. Å miste noen gjør vondt. Misunnelse gjør vondt. Det er så mange som forveksler disse tingene med kjærlighet, men i virkligheten er kjærlighet den eneste tingen som kan viske vekk smerten og få noen til å føle seg fantastisk igjen. I dag skinner sola. La oss gripe dagen. Hakuna matata!

bilder av den belgiske kunstneren Ben Heine


FOTO: SCANPIX

Noen dager er jeg så utrolig glad for at jeg bor i et trygt hjem med foreldrene mine, har penger, mat og utrolig mange rettigheter og muligheter. Selv om det enda er flere ting vi kan forbedre i landet vårt synes jeg det er skremmende hver gang jeg hører om lover i andre land som er utenfor min forståelse. Det er lett for meg å si meg uenig. Og det er jeg jo, på det sterkeste, men jeg vet ikke om min uenighet i segselv kan gjøre den store forskjellen. Jeg, som deg, må handle. Vi må demonstrere og få fram budskapet vårt på fredlige måter. Gå i dialog. For litt siden leste jeg på aftenposten en slik sak jeg ikke kan fatte. Sakineh Mohammadi Ashtiani fra Iran er dømt til døden for utroskap. Det ble utsedt arrestordre på forsvareren hennes, og han klarte å rømme til Norge.  Sakineh er også dømt til 99 piskeslag, siden hun er anklaget for å ha latt seg avbilde i den britiske avisen The Times uten sjal rundt hode. Sønnen hennes nekter for at det er moren det er bilde av. Hvordan kan det være at det fremdeles finnes så mannsdominerte land i verden vi lever i fremdeles? Lover som er laget av menn, som bare går ut over damer. Jeg kan ikke fatte det.

kilder: http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3797449.ece



ben & jerry's, kakao med krem og sannheten om rødhette? Jatakk.



I dag har jeg endelig fått sett teateret jeg skulle se på søndag. Litt gøy å både kjenne han som har skrevet det og en av hovedskuespillerne. Nå nyter jeg kakao med massemasse krem.
På skolen har vi startet med lydprosjekt, og denne uken døbber vi et filmklipp i grupper på tre.
Deilig når undervisningen er å se på klipp fra haisommer.
I år har vi bare fire andre fag enn media: samfunnsfag, norsk, engelsk og gym. Det betyr utrolig mange mediatimer hver uke! Tror dette skal bli et herlig skoleår.

nede: bilde fra søndag, da jeg fikk en rose
oppe: selvportrett med storebror i bakgrunnen, Lousiana, Danmark




Verden er syk. I dag skulle vi på teater. "Quisling", som handler om møte mellom biskop Eivind Berggrav og Vidkun på Quisling's dødcelle kort tid før henrettelsen høsten 1945.
Etter å ha kjøpt billetter ble vi stående å snakke om hvor faretruende lik Christian Tybring-Gjedde (FRP) sine uttalelser om innvandring er gamle Quisling sitater. "For vi tror ikke noe på flerkultur. Vi tror det er en drøm fra Disneyland. Rotløshet satt i system. Idioti på lang sikt, og vi tror det kan komme til å rive landet vårt i filler." skrev han og for fire dager siden i en kronikk i Aftenposten. Denne kronikken har, heldigvis, skapt stor debatt. Personlig synes jeg det blir så altfor feil hvis vi skal sette Norge inn i en bobble. "Vi har det så bra nå, og klarer oss best selv, derfor burde alle andre klare det og." Hvorfor skal ikke vi, som et av verdens rikeste land, stå så godt vi kan med åpne armer til alle som trenger hjelp? Ja, jeg skjønner Tybring-Gjedde, vi får det enklest om vi bare bryr oss om oss selv og vårt. Men blir vi lykkelige av det?
Et samfunn vil alltid utvikle seg, nye mennesker vil komme til og fra, med nye ideer og nye meninger. Dette er grunnleggende læring om hvordan kulturen i et land dermed forandrer seg. Likevel legger han i kronikken stor vekt på hvem sin skyld det er at vi har den samfunnsutviklingen vi har i landet vårt. Og det  skyldes ikke Fremskrittspartiet. Det er Ap som «tillater hvert eneste år at tusenvis av asylsøkere, henteektefeller, familier samt et lite antall flyktninger får bosette seg i Norge.» Sammen med alle disse utsagnene nekter Gjedde for at han er rasist. Men er ikke et av grunnpilarene i rasisme bygg opp på å skape et skille mellom "oss" og "de"? Og er ikke det akkurat det man gjør hvis man nekter de tusenvis av asylsøkerne, henteektefellene, familiene, samt det lille antall flyktninger å få bosette seg i Norge hvert år?

Synes det er flott at denne saken har skapt oppsikt i media, siden det er så lett å trekke historiskelinjer fra fortiden til nåtiden. Uansett. Når vi var på vei inn i salen fikk vi vite at teaterforestillingen var avlyst. En skuespiller var syk. Men nedturen varte ikke så lenge, for på veien hjem møtte jeg på en venn som ga meg en rød rose. Koselig!
Resten av helgen har jeg hatt besøk av to søskenbarn fra Oslo, Ådne & Eivor, vært på rockheim, og på Eat The Rich.



Vil du vite mer?
- les hele kronikken her
- Intervju med Tybring-Gjedde
- Om teateret jeg skulle se


hadde alle vært like rar som meg tror jeg verden hadde vært fin



Hva er vel kjærliget? Sannsynligvis et av de store spørsmål man aldri helt kan finne "det rette" svaret på. Men det er ikke fordi det ikke finnes noen svar, nei, heller fordi det finnes tusenvis av de. Kjærligheten er altoppslukende vil jeg si. Den skiller ikke mellom hudfarger, legninger, meninger. Alle jeg kjenner er for kjærlighet. Likevel hører jeg daglig noen "hate" en person eller en ting. Bruke ordet "hat" mot noen, siden du tenker de er pene, stygge, rare, flinke, dårlige. Hvorfor er det sånn?

Tenk så flott ting hadde blitt hvis vi ikke hadde hate noen. Tatt imot mennesker med åpne armer. Smile til en fremmed, hilse på en som sitter alene. Det er ikke så mye som trenger å gjøres for å skape en forskjell.

Når det er snakk om kjærlighet handler det fort med en gang om legning. Kjærlighet mellom mann og kvinne, og så kjærlighet mellom mann og mann/kvinne og kvinne, som noe litt utenfor. Noe annerleders. Jeg tror at når man forelsker seg blir det i en person, ikke i en legning.  Slik jeg ser det er alle mennesker bifile. Men jenter er vant til at de skal se på gutter, gutter er vant til å skulle se på jenter. Man vil utforsker det man er interesserti, blir mer og mer nyssgjerrig, og der den nysgjerrigheten kommer fra begge parter resulterer det noen ganger i forelskelse.




Jeg synes jeg er utrolig heldig. Det er mange grunner til det, men i dette innelgget vil jeg trekke fram pappa. Pappa'n min elsker musikk og litteratur, noe som jeg og gjør. I dag kom jeg hjem syngede på en av verdens fineste sanger, nemmelig "Love will tear us apart" og fikk vite at pappa ikke bare elsker Joy Division, men også har alle platene, cd-ene, tekstene, filmer om de oog to bøker. Og alt det fikk jeg! For en lykke. Gleder meg som et barn, i dette tilfellet hvis det betyr enormt mye, til å kjøpe meg nye høytalere til platespilleren min, for så å buldre ut min fantastiske musikk over hele rommet, leiligheten, bakgården, ja, denne lille verdenen min. Jimi Hendrix, Frank Zappa, Pink Floyd, The Doors. Det er for meg lykke! Forresten kjøpte jeg to lp-a på mandag og. Elephant av The White Stripes og Nick Drake. Hurra.

Nå skal jeg legge meg i senga mi og begynne på "Touching from a distance: Ian Curtis and Joy Division", en biografi om vokalitsten i bandet, skrevet av hans enke, Deborah Curtis.



siden jeg går media og greier burde jeg vel egentlig tatt fram gode kameraet og kameraskilsa, men orket ikke alt med overføring osv akkurat nå. Dermed ble det "fine" photo booth bilder.
(øverst: litt av platesamlinga mi, prøvd å ta oppned med macen, slik at man fikk med seg mest mulig, funka dårlig
nederst: boka jeg skal lese nå + en av mine yndlings plater)

hei. I dag er det tredje dagen på skola. Fire nye elever virker det som, eller kanskje ikke. Førsteklassingene er sikkert kule. Som alltid, første uka i skole året, lager vi musikkvideo. I går fikk vi utdelt sanger og grupper, og så skal filmen være da være ferdig til fredag.  Min gruppe fikk "My heart wil go on". JIPPI!!! Haha, dette blir bra. Nå skal jeg ned å få med meg førstissene ned på drama og finne kostymer til dem, and it's on. 




Nothing is impossible, the word itself says "I'm possbile"!  -Audrey Hepburn

Les mer i arkivet » April 2011 » Mars 2011 » Januar 2011

Johanne Veiteberg

18, Trondheim

hits